Vel, denne karen - en grå korthåret herremann, dukket plutselig opp for et par uker siden. Den kom innom oss hver dag, men forsvant igjen, så jeg tenkte ikke mer over det og trodde det var en nabokatt.
I forrige uke virket det som han hadde tatt beslutningen og flyttet til oss for godt. Han har svima rundt beina mine og "snakket og snakket" Veldig kontaktsøkende og veldig kosete.
Jeg har bedt han om og om igjen om å gå hjem, men det har liksom ikke gått helt inn, så jeg har latt han få ligge litt i gangen og varme seg på kablene.
Ikke ville jeg gi han mat, for det skal man jo ikke gjøre, men jeg må si at det er utrolig vanskelig å følge boka når det første du ser om morgenen er gråpusen som ligger ute på trappa, og det siste du ser om kvelden er den samme pusen, og midt i mellom morgen og kveld er det jamring...
Må tilføye at han ikke så mager og puslete ut, og det var nok mye derfor jeg ikke tok han så seriøst i starten.
Han brydde seg "katten" i Muffins. Snudde bare baken til og lå og gjorde seg til for meg istedet.
Til slutt hentet jeg matfatet, og aldri har jeg sett ei skål tørrfor forsvinne så fort. T.o.m. de som datt i sprekkene på platten lå han og pirket opp. Dette var på søndag.
Mandag ga jeg han ingenting. Jeg prøvde å fortrenge det jeg hadde gjort i håp om at han skulle ha glemt det og forsvinne. Snakker om å være optimist. Pusen begynte faktisk å gi meg søvnløse netter.
17. mai lå han og rulla foran beina mine igjen, og da oppdaget jeg grønne streker i øret. Aha, pusen er merket! Nå er jo saken så godt som løst. Ut kom både tørrfor og laks!
I går fikk gubben lokket han inn i buret og dro avgårde til dyreklinikken, og damene klarte etterhvert å tyde øremerkingen.
Her kommer det som er morsomt: Katten heter Rampus og har vært borte 1 måned. Den lykkelige eier heter Anders og... hold dere fast...jobber på nettopp denne dyreklinikken! Tilfeldigheter eller hva?
Anders skulle komme på vakt om ettermiddagen, så Rampus ble igjen, og nå regner jeg med han har ligget på silkelaken og spist favorittmaten, mens alle hjerter gleder seg...
Spesielt mitt kanskje ;-)
16 kommentarer:
Så fin historie! Godt han fikk hjelp til å finne hjem.
Ha ein fin dag! Klem,
Å for en herlig historie med en lykkelig slutt:)
Den minnet meg om en liknende vi hadde for et par år siden. Det var vinter og vi la merke til en oransje stripet som gikk og klagde utenfor hos oss et par måneder. Vi syntes synd på den og prøvde å få den bort til oss noe den villig gjorde. En dag skulle vi til dyrlegen med en av våre og mens vi satt der så vi en plakat med en katt ved navn Petter savnet. Vi dro med oss en lapp og vel hjemme så vi katten igjen. Ropte på den ved navn og den kom raskt bort til oss. Ringte til eieren og hun sa at den hadde vært borte i over tre måneder. Vi tilbød oss å komme bort med den (sånn i tilfelle det ikke var den rette), så Petter fikk låne buret til våre. Jo nærmere vi kom hjemmet jo mer begynte han å mjaue. Og det var ca en halv mil fra oss. Vel fremme så ble katt og katteeier gjenforent, og kattemor sto og gråt. Da følte jeg at vi hadde gjort en god gjerning i hvert fall:)
Følte bare jeg måtte dele den historien jeg nå:)
Håper det står bra til med deg og at du har en fin dag:)
Klem fra meg!
Artig!
Alltid godt når slike historier ender godt.
Jeg hadde et innlegg i forrige helg om en katt som forskanset seg inne i vår krypkjeller.
Jeg var redd den la seg til for å føde, og vi klarte ikke å komme inn til den.
Vel, søndag observerte vi at den smatt ut kjellerdøra, og etter det har vi ikke sett den.
Håper den fant veien hjem.
klem Lykkeliten
Så bra at det ble en happy ending!
Selv om jeg tror at den bløthjerta fruen nok hadde sørget for det uansett*ler*
Godklem..
Morsom historie, og det er sikkert og visst - virkeligheten er av og til for utrolig til å virke sann *s*
Heldige Anders som fikk katten sin tilbake! Nå får vi håpe han steller så godt for Rampus at den selvsamme katten ikke ligger på trappa di om 4 dager...
Mjauuu - fra Liv
Så koselig historie!!
Klem
Så herlig historie :)
Fantastisk! Ønsker deg en deilig helg, det har du fortjent etter denne heltedåden. Tror både eier og pus er ganske glade også :)
Siri
Herlig! :-)
Jeg kan fortelle deg at hvis mannen tar helgevasken her også, så er det lissom ikke blitt så mye VASKING! Vasking av bad betyr (for ham) altså VASKE SPEIL! til nøden VASKEN. Men dusj, do , benker , hyller etc...no no no no no!!
Enda godt at JEG er perfekt.....
:-)
Klem W
Så fin historie! Så herlig når noen tar vel hånd om dyr. Katten vår er en katt som ble funnet av dyrebeskyttelsen. Ingen lette etter ham tydeligvis... :-( Jeg var med og hentet han og han så ikke ut stakkar! Han fikk bli hos oss. :-)
Artig kommentar hos meg! Jeg synes du virker å være handy jeg men... Enig med deg at det er morsomt med ting ingen andre har. ;-)
oj, så sjarmerende historie da ;) Og ekstra gøy når det går bra og katten finner sin rettmessige eier !
den katten har nok en god skytsengel med seg, du og ;9
go helg Violetta! klem
Så koselig at pus fant igjen eieren sin. Vi mistet katten vår for over et år siden. Ingen sett...bare søkk borte. Her skinner sola i dag så det blir vel hageliv i dag også. GOd helg og takk for besøket på bloggen min. Klem Merethe
Så fint når eier og loffer blir forent igjen;-)
En fin historie med en lukkelig slutt;o) Så heldig at han kom til deg som var villig til å hjelpe;o)
Ha en flott helg.
Klem fra Solveig
så koselig historie med en lykkelig slutt....
tusen takk for hyggelig bursdagshilsen fra deg ;-)) kjempetrivelig!
ha en fin kveld,
her er det vind og surt ute....
fyrer i ovnen i kveld,
klem Tove
så koselig historie med en lykkelig slutt....
tusen takk for hyggelig bursdagshilsen fra deg ;-)) kjempetrivelig!
ha en fin kveld,
her er det vind og surt ute....
fyrer i ovnen i kveld,
klem Tove
Legg inn en kommentar