Hva jeg liker

...og ikke liker!

Et veldig interessant tema, he-he...men jeg har altså tenkt litt på nettopp dette i det siste. Liker jeg virkelig alt jeg TROR jeg liker? Har jeg blitt påvirket av å være "her inne" og i så fall, er det negativt eller positivt? Det er tonnevis av inspirasjon å få fra alle de flotte bloggene, bare så det er sagt, men altså...hva liker egentlig JEG, og kanskje enda viktigere...hva liker jeg ikke?

Her sitter jeg snørrete, med vond hals og med bomull mellom øra, og føler meg langt fra bloggeklar (ha det i bakhodet da ;-)

Men altså... Må jeg ha en madonna i stua? Nei faktisk ikke, men man kan jo lures til å tro at man ikke overlever uten. Skjønt, det var kanskje i fjor det, har ikke sett så mange i høst. Jeg leste forresten et sted at kaffetrakteren nå måtte gjemmes bort, den matchet ikke. Hæ, kaffetrakteren?!? Skal man ikke drikke kaffe mer heller nå? Kanskje det er kaffe latte som skal drikkes? Bare så synd at jeg ikke liker latte. Da har jeg vel ikke bruk for lattekopper heller da, selv om det må innrømmes at jeg er med på en konkurranse om nettopp to lattekopper, hi-hi... Ja sånn kan det gå, og sånn kan man skape behov.

Må også innrømme at i starten da jeg begynte å blogge nesten syntes det var flaut å si at vi ikke har hvitt kjøkken. Men så tenke jeg...hvorfor i all verden MÅ jeg ha hvitt kjøkken? Er jeg ikke et like bra menneske med f.eks. rødt kjøkken, og betyr det at jeg ikke har hvitt kjøkken at jeg har så elendig smak? Vel, jeg liker hvite kjøkken, og er veldig glad i hvite møbler, og jeg synes mange på bloggen har nydelige innredninger, men jeg har da sannelig både rett og plikt til å like det vi har selv også. Skjønner? Og tenk, jeg liker virkelig laaange dørhåndtak. Tro det eller ei!
Ikke har vi hvit sofa heller forresten. Vår er mørkegrå/brun...ubestemmelig, men veldig praktisk og god å sitte i, og jeg LIKER den! :) Jeg har ikke lysekrone heller jeg da, men akkurat det kunne jeg tenkt meg for det synes jeg kan være veldig pent, på riktig sted og i riktig størrelse

Vakkert skap - I like!

Jeg liker hvitt, lyse naturfarger, hele skalaen nedover, krem, beige, gyllent, brunt, svart, og med innslag av kontrastfarger.

Interessant? Vel, jeg pøser på med mer når jeg først er i siget.

Vakre farger!

Gammelt tre er herlig. Gamle slitte bordplater, vindusrammer, slitte kasser, esker, skrin...ja dere skjønner. Jeg falt jo for en gammel dynamittkasse ;-) Shabby maling er også flott, innenfor visse rammer. Hvis malinga er så slitt at man lurer på om møbelet overhodet henger sammen, er det ikke pent.

For slitt for Violetta

Zink er pent, det liker jeg, men kom ikke med gamle slitte emaljeting til meg altså *grøss* det er forferdelig. Gamle kasseroller og gamle kakebokser som er helt opptært på innsiden, flekkete og trasige *dobbelgrøss* Jeg liker ikke gamle sprukne kopper og fat med skår i heller. I hvert fall ikke til å spise av. Rett og slett ekkelt. Det eneste gamle jeg liker er når jeg vet eksakt hvor det kommer fra. Joda...har litt problemer når jeg er ute også, sjekker alltid servise og bestikk nøye. Vet jeg er pysete, men sånn er jeg bare.

Tekster er vakkert. Møbler, dører, vegger...dekorert med vakre tekster er bare helt ubeskrivelig vakkert, spesielt ala Himlarum


Lysestaker i alle høyder og fasonger er flott. Fattigmannssølv, rikmannssølv, plett, glass, tre, stein...spiller ingen rolle.
Etasjefatet mitt i zink elsker jeg. Den store veggklokka likeså. Oppbevaringsslass med zinklokk gir meg en god følelse når det er fylt med noe spiselig.


Jeg har også en svakhet for skilt, og når det gjelder skilt kan de gjerne være slitt emalje. Kunne hatt skilt på kryss og tvers i hele huset jeg.


Også har jeg en svakhet for hjerter. Hjerter i alle fasonger og størrelser. Det er ingenting som er som hjerter.

Vet dere, jeg trodde en periode at jeg MÅTTE ha Green Gate kopper. Hvorfor? Jo fordi alle skriver om disse koppene, og jeg følte meg helt dust som ikke eide en eneste en. Jeg liker de store koppene fordi de har så elegant hank, men jeg liker jo ikke fargene like godt da. Jeg liker porselen i krem og hvitt. Gjerne med mønster, helst lyst det også. Nøytralt er ordet. Hadde Greengate laget kopper i krem og hvitt med en anelse diskret mønster hadde jeg kjøpt dem glatt.

Finn din egen stil heter det. Lettere sagt enn gjort når det flommer over av inntrykk, men jeg har etterhvert skjønt at min stil er MIN STIL. Dvs. egentlig ingen stil overhodet HURRA, HURRA og HA-HA-HA! Nå skal jeg prøve å være tro til denne stilen, for stemmer ikke stil og hjerte, blir det feil til slutt likevel.

Tenk å kunne malt alle gulvene gusjegrønne og kjent inni seg at DETTE LIKER JEG, dette gjør MEG godt...helt uavhengig av om eventuelle gjester lå svimeslått innenfor døra...
Det hadde vært noe det ;-)

Nå er det på tide å presisere at jeg har blitt utrolig inspirert av å være på blogg. Jeg har fått masse ideer og puff til å fikse, male og pynte her og der, og jeg har blitt modigere til å prøve nye ting og gå for det som føles riktig. Nå prøver jeg også å forkaste det som ikke stemmer. Det jeg skriver er heller ikke ment som kritikk av andres smak, om noen tolker det slik, for det er den individuelle smaken jeg vil fremme.

Det kunne vært interessant å høre om flere har noe de trodde de måtte ha, men som de egentlig ikke liker, og også om hvilke ting dere faller i lykkerus over.
5-10 av hver f.eks.? ;-)