For nøyaktig 35 år siden

ble Violetta og gubben smidd i hymens lenker,
så i dag har vi korallbryllupsdag! Hurra, Hurra!
19 og 22 år var vi den gang. Ganske uerfarne med
livets realiteter, men veldig bestemte på å klare
oss selv og å holde sammen uansett hva livet
måtte by på :)

Den søte tegningen er laget av min nederlandsk nettvenn, Caroline

Dagen har blitt feiret som en helt vanlig mandag (hver dag er en fest vet dere) men jeg kom hjem til ferdigstekte koteletter, nam-nam, og i kveld har vi kost oss med vannbakkels.
Det er det beste gutta vet, og vi synes vel ikke det er så verst vi voksne heller :)

Det er rart å tenke på at vi har vært gift i 35 år.
35 år!!! herlighet, det er jo en evighet i år når man er ung, men vips... så har årene gått for noen og en hver, bare vent ;-)

At gubben har holdt ut så lenge er et under, for mens han er rolig og ikke så lett å vippe av pinnen, er jeg en morgengretten hissigpropp.
Vi har hatt våre krangler, Gud bevare meg vel, men vi har alltid endt med "rettsida" opp. Jeg husker så godt at jeg stakk av en gang. Syntes han var verdens største drittsekk... Det jeg glemte midt i kampens hete var at det var kveld og bekmørkt ute. Vi bodde den gang i et lite leid hus på Blommenholm. Alle husene rundt var gamle med store skumle hager fulle av knoklete trær, og jeg skal si jeg fikk opp tempoet, sprinta hjem og ba om godt vær, he-he... Nå gidder vi ikke bruke tiden på slikt tull, men det betyr ikke at vi sitter og jatter med hverandre og er enige i ett og alt. Det hadde vært kjedelig det ;-)