Vi tar dem på return svarte far da han fikk kjeft for at han kjørte for fort.
Så passerte vi Bohuslän's største loppis (sto så på skiltet) men siden de ikke åpnet før elleve dro vi til Grebbestad og drakk kaffe først. Vi dro til vår faste lille cafe oppi bakken. Herlig renovert og dekorert. Kameraet mitt lå som vanlig gjenglemt i bilen. Vel, etter et par timer i Grebbestad dro vi til loppisen. Vi oppdaget fort at vi hadde vært der før. Dengang kom vi hjem med en pult, som etter å ha stått i stua et visst antall uker, ble sendte til søppeldynga. Den gang var storebror liten, og aktet så visst ikke å sitte OPPE med tegnesakene sine.
Ærlig talt, *sukk* Jeg vet ikke om jeg egner meg for lopper i det hele tatt. Så mye dritt, fyttigrisen! Skur etter skur fylt med skrap. Det luktet helt pyton, støv og skitt... Det at alt sto stablet hulter i bulter gjorde at jeg ikke så noen ting. Jeg ble bare helt ør i knotten.
Det jeg var ute etter var et smalt skap/benk eller bord, men det fantes ikke. Veldig lite møbler generelt, og veeeeeldig mye gammelt SKAPFYLL. Gamle asjetter med eller uten skår. Nedstøva glass. Gamle flekkete duker, og gamle gule pocketbøker. Masse skrap fra Ti'ern, priset til det femdobbelte.
Jeg fant jo ut etterhvert at jeg sitter på en liten gullgruve selv. At tingene våre var så mye verdt ante jeg ikke, he-he. Kaffekverna vår som verken er gammel eller fin skulle de ha 300,- for, og bare denne sukkerskåla til et fløtesett kostet 50,-.

Pga dette kjøpte jeg seks glass på Indiska før vi dro hjem til gamlelandet


Nå er det atter en gang tid for LOPPEkassa!
Take care!