Nå har jeg offisielt ferie! Tre "lange" blanke ubrukte uker ligger foran oss. Vi har ingenting på tapetet, for blir været bra bor vi jo midt i paradiset med stranda bare noen minutter unna. Blir det drittvær får vi ta det som det kommer. Jeg har fortsatt en del igjen på eldstemanns rom. Jeg var så godt i gang, men så kom hetebølgen og ødela alt, og nå har det stått i stampe. Kjøpte inn listemaling i går så nå har jeg i hvert fall alt som trengs i hus. Jeg har lovet rommet ferdig til skolestart, og det må jeg bare holde.
Gubben har faktisk innvilget en loppistur over grensa. Tenk det, han som hater butikker! Men dette blir jo ikke som å traske rundt på et kjøpesenter heller da. Dessuten skal jeg stelle pent med ham, mange pauser...mange kafebesøk.
Når vi først snakker loppis må jeg bare fortelle om mine siste fangster på den fronten. "Tøffingen" som det har vært litt skriving om, er en gammel dynamittkasse. Slitt og trasig og full av stempler, men likevel så utrolig sjarmerende. Jeg tror jeg tittet på den ei hel uke før jeg skjønte at denne er det meningen du skal ha Violetta. He-he... nå kommer den snart i posten. Legger ut "Wallas" bilde, det går sikkert greit
Og som om ikke det var nok, falt jeg totalt i staver over dette gamle vinduet hos Irina Jeg aner ikke hvor jeg skal ha det, men det er jo en bagatell oppi det hele. Vinduet ba simpelthen om å bli kjøpt (av meg). Så da så.
Iflg. Irina er det fra 1800-tallet, og det finnes ikke en eneste moderne liten spiker i det, kun treplugger.
Foto: Irina
Jeg gleder meg så til å få begge skattene hjem!
Men si meg, er det normalt å føle en slik tilfredshet over kjøp av noen "trebiter"?!? Nå vil jeg ikke påstå at jeg hører til de mest handlelystne. Ikke har jeg økonomi til det og ikke har jeg plass, og klær... de må jo prøves, men... en gang i blant kan jeg kjenne en tilfredshet laaaaangt inni sjela over noe jeg har fått.
Det kan nesten føles overfladisk, men så tenker jeg på mannfolka som må ha en ny bil for å føle samme gleden, så da er jeg vel ikke så fæl likevel da ;-)
Men si meg, er det normalt å føle en slik tilfredshet over kjøp av noen "trebiter"?!? Nå vil jeg ikke påstå at jeg hører til de mest handlelystne. Ikke har jeg økonomi til det og ikke har jeg plass, og klær... de må jo prøves, men... en gang i blant kan jeg kjenne en tilfredshet laaaaangt inni sjela over noe jeg har fått.
Det kan nesten føles overfladisk, men så tenker jeg på mannfolka som må ha en ny bil for å føle samme gleden, så da er jeg vel ikke så fæl likevel da ;-)
Her ser det ut som det kan bli både sol og regn i dag. Blir gøy å se hvem som trekker lengste strået. Blir det nye skybrudd får man trøste seg med Touren ;-)
Ha en riktig fin søndag, i sol og regn, i storm og stille. Det er like fullt en ubrukt dag gitt oss i gave!
