mandag 26. oktober 2009

Jeg hadde egentlig tenkt å fortelle

at guddattera mi har invitert meg med til Living på onsdag for å handle på hennes prosenter, men så leser jeg på en annen blogg om en liten gutt som er død, og da ble plutselig alt så meningsløst. Hva er vitsen med lysekroner og stæsj når "taket" plutselig kan dette i hodet på oss? Blir vi så opptatt av alt vi tror vi må ha, at vi glemmer at vi har det aller fineste allerede - selve livet, barna våre, kjærlig ektemake, omsorgsfulle venner... alt vi er glade i som puster og lever...?

Jeg har mistet begge foreldrene mine, sjokk og savn som fortsatt sitter der, men likevel en naturlig del av "slekters gang" men å miste et barn kan jeg ikke forestille meg hvordan man skal overleve...

10 kommentarer:

sylvia sa...

ja dette er helt fryktelig,finnes ikke ord,de siste ukene jeg oppdagen den bloggen,å ja sjokket var stort når en så det innlegget,utrolig at de har klart å lage det,mine tanker går til dem,ja stasj å interiør blir likegyldig i en sånn situasjon,vi har alle vårt liv på godt og ondt på den andre siden av pc,verden kan være urettferdig,ta vare på hverandre.
fra sylvia

Britaiskogen sa...

Hei,og takk for alvorlig hverdagstanker. Vi blir stoppa opp i hverdagen noen ganger, for å tenke over livet og alvoret. Fint å bli minna på at livet ikke er en selvfølge. Ha en fin tirsdag

June sa...

Viktig å se ting i et litt anet perspektiv av og til!
Takk for det:)

-June

M sa...

Jeg er helt enig med deg, min venn.....fjas og løje på blogg får litt bitter smak når man opplever bloggevenninner i sorg...
Samtidig så er jo blogging en overlevelsesteknikk for mange...jeg har fått mange mailer fra mennesker som sier at blogging er en fokusering på det positive, på å skape normalitet, i gjerne en vanskelig hverdag. Gudene skal vite at jeg er en av dem...
klem,M
ps..så spent om du har fått pakke!!ds

milstjerne sa...

Jeg kom innom for å si at det ligger en oppmerksomhet til deg i bloggen min. Når jeg leser dette triste innlegget virker det så meningsløst,
men samtidig føler jeg at du virkelig fortjener denne awarden fordi du faktisk tar deg tid til å skrive slike innlegg.

Klemmer fra milstjerne

Emmas utsikt sa...

Ja jeg er så enig, jeg leste også det i dag og hele dagen ble ødelagt og man begynner å tenke. Noe jeg gjør mye om nå for tiden av andre grunner også. Hva betyr en kræsjet bil og port som jeg vært med om nå, når noe slikt hende? Ingenting!

milstjerne sa...

Da synes jeg det var på høy tid at du fikk en, du fortjener den virkelig :)

Nikoline sa...

Eg trur me har uante krefter i oss når det verkeleg røyner på,men eg klarar ikkje forestilla meg korleis det må vera å mista eit barn. Og korleis foreldra klarar komma seg vidare etterpå...I vår familie er det 4 barn som er døde før skulealder,og no i september ramma endå ei ulykke i nær familie. Ein 32 år gammal gut mista livet i traf.ulykke.Det er berre rett og slett grusomt og uforståande..
Ang. malte ting,er tanken at eg skal legga ut litt for salg på bloggen etter jul. Tanken er der i alle fall....
Ha ei riktig god helg:0)

Kathrine H sa...

Det er helt sant; materielle ting og andre relativt overfladiske handlinger, situasjoner og tanker blir plutselig så meningsløse når alvorlig sykdom og død inntreffer.

Jeg klarer heller ikke å forestille meg hvordan det er å miste et barn, selv om jeg dessverre ikke har vært langt unna å oppleve det. Håper jeg slipper å komme i en slik situasjon.

Det er viktig å ta vare på hverandre, men det er så lett å glemme det i hverdagens kjas og mas om alt mulig annet enn "de viktige ting i livet".

Ønsker deg og dine en riktig god helg.

Ruths datter sa...

Hei igjen!
Ja det er trist. Vanskelig å gå videre når en som står en nær dør. Jeg har desverre prøvd det.Det jeg har trøstet meg med er: Det hadde vært ille om jeg ikke hadde elsket de så høyt.Ja ikke sørget.Jeg har hatt de i livet mitt.Vært heldig,men vaskelig.Ja det er det og sorgen er med en resten av livet.
Ønsker deg en god helg