lørdag 30. mai 2009

Hullet mitt

Jeg har et hull i hagen! Vel, hagen og hagen fru Blom... vi har en grei platting og ca 17 kvm plen, så om det kvalifiserer for hage er ikke godt å si. Men vi kan i hvert fall gå ut og vi kan kjenne gress mellom tærne...

I dette hullet står et liv som nekter å gi opp.

Det er peonen min.

Den ble plantet for tjue år siden.

Første året skjedde ingen ting, andre året ingen ting, tredje året... heller ingen ting. Der sto disse grønne bladene som trofast kom år etter år, men blomster? Nei det kom aldri. En gang tror jeg at jeg skimtet antydningen til en knopp, men borte ble den.

Til slutt ble jeg så irritert at jeg tenkte å hive hele planta. Vil du ikke blomstre kan du sannelig ha det så godt!

Jeg spadde den opp. Laaange røtter, maaange røtte...det var som den klamret seg fast til livet.
Da fikk Violetta dårlig samvittighet gitt, så i steden for å hive den på dungen slang jeg den i hjørnet på dette platthullet. Der kan du stå til du dør en naturlig død, tenkte jeg.

Men...den som gikk på med krum hals og slo rot på nytt var min avviste plante.

Året etter skjenket den meg 5 blomster. Jeg var så imponert , som om det skulle vært femti.
Nå har den blomstret trutt og trofast i fem, seks år, og akkurat nå står den klar med mengder av store fine knopper.

Moralen her må være:
Gi aldri opp, for om røttene rives av og du plantes i ny jord,
kan det føre til blomstring i full flor! :)

Ønsker dere alle en strålende pinsehelg!

2 kommentarer:

My home is my Castle sa...

Så heldig du er.. Peon er en av mine yndlingsblomster :)
Flott at du ikke gav opp ;)

Ha en herlig dag i det nyyydelige sommerværet :)
Klem,Kari

Maria sa...

Det var en koselig historie! :)