Den dype samtale... *snork*

Det er mye rart som skjer i senga.
I natt hadde gubben og jeg en dyp samtale.
Gubben: skal du....grmplø... mumlemumle...?
Jeg: Hva?
Gubben: skal du...grmplø... mumlemumlemumle...?
Jeg befinner meg nå i halvveis våken tilstand og lurer på om han forteller meg at klokka har ringt.
Jeg: Har alarmen gått? (haddde tenkt å si vekkerklokke, men det var et alt for laaangt ord)
Gubben: ALARMEN!?!
Jeg: Ja, har klokka ringt?

Gubben: Nei! snooooork, puuuh...snoooork

Etter noen minutter var jeg våken og måtte sjekke klokka selv - 03.48
snoooork!

Hadde jeg vært klarere i toppen selv kunne jeg ha fritta'n ut, men... nå har han vel ikke all verden å skjule heller da ;-)

Måtte kjøpe en ny lysestake da jeg var ute på fredag for å kjøpe lunsj, og beina bare svingte elegant innom Frøken Flora.
Ekte jernskrot, og helt herlig. Akkurat slik jeg liker!
Viktig å pleie smaken nå og da ;-)

Strø noen roser på min veg...

Jeg elsker roser! Spesielt i denne fargen. De gir meg en følelse av... ja jeg vet ikke å forklare det, men de er bare helt ubeskrivelig vakre!

Roser er like herlig enten de er friske eller inntørket og skrukkete. Disse har tørket i vasen, men er like uimotståelige for det. Hadde bare menneskene blitt verdsatt like høyt som en rose, så hadde man kanskje trivdes utendørs ved høylys dag ;-)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere det, men jeg fikk et anonymt innlegg for noen innlegg siden, som fortsatt forbauser meg. At et menneske som ikke kjenner meg overhodet kan kommentere så nedlatende, gjør meg trist og lei. Når andre opplever tilsvarende har jeg sagt flere ganger at de ikke skal bry seg, men det er søren meg ikke like lett når man blir angrepet selv.
Andre skal selvfølgelig få lov å ha meninger og gjerne si i mot, men vær for all del deg selv og ikke en "anonym" som av den grunn kan slenge med leppa. Har man trang til å være anonym når man har både brukernavn og blogg, bør man kanskje vurdere å la tastaturet hvile.

Heldigvis er den "anonyme" en dårlig opplevelse blant alle de andre superhyggelige, så skitt... det er vel egentlig ikke jeg som har dummet meg ut ;-)

God uke til dere alle!
Klems fra

Tid 2

Da jeg så dette uret inne hos Lobelia, måtte jeg bare ha det.
Det er noe med disse ordene som går rett til hjertet mitt - Time is precious / Tiden er dyrebar

Bilde lånt fra Lobelia

For ingen ting er vel mer dyrebart enn tiden. Vi vet ikke hvor god tid vi har noen av oss. Likevel glemmer vi ofte å sette pris på den "grå" hverdagen, mens vi lengter til helg og fridager.
Endelig fredag! Endelig helg! og uka...ja den forsvant som et jafs og er borte for alltid.
Hva morgendagen bringer vet vi ikke, og godt er det :)

Nyt dagen alle sammen, og ikke stress for mye frem mot jul nå! Det blir sikkert like koselig som i fjor selv om pynten ikke er siste skrik, eller man ikke får bakt alle fjorten sortene, eller svoren ikke blir sprø, eller hva det er man tror MÅ være på plass for en lykkelig jul ;-)

Klems

Te og tid

Måtte skjemme bort meg selv litt under influensaepidemien her i heimen, og på lørdag kom pakken fra Lobelia. Jeg har ikke tatt bilder av alt da. Litt julepynt, skilt og sjablong til tekst på en spisebordduk får jeg vise frem senere, men jeg fikk endelig tak i teboksen som jeg har ønsket meg lenge.

Akkurat nå har jeg bare Liptons gule, men det er plass for et litt mer spennende utvalg. Det kommer, det kommer! ;-)

Disse tekoppene har vi hatt fra slutten av syttitallet. Det var de første skikkelige koppene vi kjøpte. Den gang hadde vi enorme furumøbler, så dette var en perfekt match - jo grovere jo bedre. Jeg fikk frysninger ved tanken på blondeduker og porselenskopper, hehe...ja sånn kan man endre seg.

I dag liker jeg begge deler,

og i morgen skal jeg vise mer ;-)

Sååå flaut!

Dette er så flaut at jeg nesten ikke tør å skrive om det.
For over to måneder siden var jeg med på en konkurranse hos Irenes Hus.
Nå på lørdag oppdaget jeg at det var jeg selv som var vinneren! Irene har sendt mail på mail til adressen jeg selv har oppgitt. Og ja...det er riktig adresse, men hva hjelper det når jeg ikke gikk ordentlig inn for å sjekke. Innboksen viser fortsatt 3 mail, men i virkeligheten har jeg 12. Skjønne det den som kan.

Uansett, søte Irene hadde ikke gitt bort stakene, ikke var hun sur heller, og nå er de på veg til meg! :)

Siden jeg fortsatt ikke får lastet opp bilder tok jeg meg den frihet å bruke Irenes bilde.

Skal se om jeg får lastet opp noen på jobb i morgen så jeg har litt å legge ut. Ikke at jeg har hatt så mye å fotografere akkurat. Dessuten blir man lite spontan når alt må skje dagen derpå. Tror kanskje det må bli ny pc snart, ellers får jeg krysse fingrene for at det skjer et under. Kanskje et pc-geni dukker opp på vår dør?

Jeg har forresten gått tilbake til to kolonner. Syntes bloggen min var så rotete, men nå kommer det ikke så godt frem. Det gjelder å tilpasse seg forholdene ;-)

Klem fra en litt mer optimistisk

Og tallene går til.....

Emma, med den koselige bloggen Emmas utsikt!
Send meg adressen din, så kommer jeg ilende med tallene pluss et par andre småting...

Takk til alle som vil være mine følgere og som har lagt igjen kommentarer! Jeg setter utrolig pris på det! Skulle veldig gjerne sendt en ting til hver og en, men...vi får heller satse på flere konkurranser :)

Ha en fin uke alle dere!
Jeg er ikke i bloggemodus eller annen "modus" om dagen...men det ordner seg vel det også

Klems

Forrige lørdag

var jeg en snartur innom Dorothea, og der...midt i synsfeltet, lå en liten kveil ståltråd. Da jeg dro den ut, fant jeg klypene som Camilla blogget om for noen dager siden. Jippi, supert! Tenkte å kjøpe flere, men det var kun denne ene igjen, og det til den nette sum av 29 kroner.

Jeg har ikke så mange plasser som egner seg for oppheng, så det ble den gamle vindusramma på kjøkkenbenken....igjen

Jeg fikk også "svartpepper-putene" som ble bestilt i august.
Bestilte trekkene uten å tenke på innmaten, så jeg har ikke puter store nok enda. Synes ikke baksiden på putetrekkene er så pent utført, så kanskje syr jeg dem inn litt samtidig som jeg bretter inn "frynsekanten"

PS) Bare så synd gubben har pakket inn hagemøblene rett utenfor stuevinduet!?!
På den annen side må jeg være takknemlig for at jeg har en gubbe som gjør en slik jobb helt av seg selv ;-)