Onsdag fylte vår store lille gutt 11 år. En stor dag for han og en stor dag for oss, selv om følelsene rundt det hele nok var ganske forskjellige ;-) Jeg er jo kjempeglad for at ungene vokser, trives og utvikler seg til mer og mer selvstendige individer, men også litt trist når jeg mimrer tilbake til tiden de var små. Tiden går bare så alt for fort!
20. mars i år var det ni år siden vi traff yngstemann for første gang, 21 mndr. gammel. Begge guttene våre er adoptert fra Thailand - verdens fineste land og verdens fineste gutter, helt objektivt skrevet ;-) Neida, jeg tror vi alle har akkurat den følelsen, og det er nettopp slik det skal være.

Formiddagslur i Hua Hin.
Vi dro dit en uke på ferie etter oppholdet i Bangkok.

Her er det lunsj (potetgull) på menyen (i fjeset),
og det er fortsatt en favoritt!


I anledning dagen kjøpte jeg meg en bukett roser. Må bare innrømme at det kan bli for mye hvitt i denne verden, og Violetta liker faktisk farger, så her går rosene i ORANGE...herlig!!!

For lenge siden, dvs. 1 måned eller så, bestilte jeg et håndlaget familiemerke hos
Renee i USA.
Endelig kom det - FARGERIKT og FLOTT! he-he... midt i blinken for meg!

Teksten er: Family, The ones we Live with, Laugh with, Love!
...og det er vel akkurat det som er FAMILIE

Ønsker dere alle en riktig god helg,
og husk å klemme litt ekstra på de du er glad i! :)
Fredagsklem fra
