onsdag 2. mai 2012

Litt rust

i systemet...en fire måneders tid eller mer...
Sånt skjer ;-)

Ellers er jeg i live og har det bra, og det har resten av familien også.
Ikke noe dramatisk har skjedd i våre liv, gudskjelov!


 Bloggtørken har derimot rammet hardt, og de fleste vet vel hvordan det er?
Det blir rett og slett uoverkommelig å formulere et par setninger

Jeg var mer eller mindre oppbrukt


Bortsett fra det har jeg jo savnet dere da! :))
Man etablerer en form for vennskap, og ser frem til enkelte innlegg med stor glede...
og vips så orker man ikke det engang.
Nå har jeg faktisk begynt å lese noen blogger igjen og det er koselig!


Dere er jo alle så flinke og fantasifulle og holder interiørånden ved like
med fine innlegg og bilder fra vakre hus og hager...

Ja jeg misunner dere både gløden og pågangsmotet


Her er det stikk motsatt, og for øyeblikket er det helt slutt på dill og dall.

Jeg ble bare så fryktelig trøtt og lei det hele.

Det betyr altså at interiøret hos meg er akkurat det samme som i fjor.
Tror nesten alt står på samme plass også.
Grøss og gru tenker du sikkert, men nei da...det er så deilig så!


Jeg gidder ikke tenke interiør engang, jeg bare blåser støv av det som er
og ofrer ikke inventaret mange tanker,
og det er faktisk ganske befriende!

Og vet dere hva?
Jeg har funnet frem noen gamle oransje puter
(som ble vraket i forfjor)
og plassert dem midt i sofa'n, jippi!
Jeg gir altså blaffen i om fargen er ut eller inn...
who cares?! :))


En liten hilsen fra en rusten falmet blogger,
som har håp om å få bloggeånden tibake,
og som definitivt dukker opp i kommentarfeltet ditt før du aner ;-)

PS) Er fortsatt røykfri!

3 kommentarer:

Blått til lyst sa...

Så hyggelig å "høre" fra deg igjen - med samme snerten! *S*
Nå synes jeg det er veldig pinglete å ha samme interiøret som i fjor, med unntak av trendy, oransje sofaputer da - som ingen fikk se.
Pinglete? Hos oss har mange av møblene stått på sin plass siden 1914 eller 1947 - det er interiør som har satt seg, det! Ikke en eneste oransje sofapute har de fått en gang....
Velkommen tilbake med rust og visne roser *S* - Liv

Igi sa...

Koselig å høre fra deg!!
synes det er vanskelig å "finne på" noe å blogge om fortiden jeg også...
Klem

Beate sa...

Ah, endelig :) Der er yndlingsViolettan min :) Og jammen får du ikke stikke av på den måten flere ganger ;)