Inn og ut...

...om ekteskapets mange prøvelser!

Når andre renner over av vårfornemmelser, og shoppingturene har bomullskjoler og sandaler i fokus, går Violetta hen og kjøper støvletter!

Egentlig hadde jeg ikke trengt det, for hadde jeg lagt sammen det som har vært innom dørene her de siste åra, hadde det blitt en pen liten haug.

Men... så er det sånn da, at det som en bærer inn har en annen en tendens til å bære ut...

Ett år "forsvant på mystiskt vis" fire par av mine støvletter. To av dem var kjøpt på salg med tanke på neste vinter. De hadde ikke vært brukt en gang! Grrrr... gjett om jeg var sur. Kjenner nesten at jeg er det enda. I år eller i fjor eller når det kan ha vært, forsvant to par vårstøvletter. Skulle lete dem frem for noen uker siden, men borte vekk er de. Gubben utelukker selvfølgelig ikke at de kan ha havnet på søppeldungen de også.

Nå er støvlettsesongen snart over, men disse skal altså lengst inn i klesskapet og vente på meg til høsten. Bryr meg ikke om at de blir umoderne i løpet av oppholdet, for endelig fant jeg et par som ikke er alt for vide i leggen. Dessuten er det god rågummisåle på dem. Også var det 50% avslag, jippi! eller skal jeg heller si søren?, for de var egentlig rådyre og han hadde hatt godt av å punge ut, he-he

Nå er ikke støvlettapet det verste som har skjedd, selv om det kanskje høres slik ut ;-)
Et år kastet gubben veggteppet som bestemor broderte til meg i en alder av 95 år. Det hadde jeg problemer med å tilgi det. Gjett om han fikk høre. Heldigvis hadde mamma fått et makent teppe noen år tidligere, men likevel... det var ikke brodert av en nittifemåring, og det var ikke brodert til meg!

Et annet år hadde jeg heklet, kveld etter kveld, uke etter uke, en blonde på 6 meter (30 cm bred) som skulle festes til en stoffkappe. Den forsvant sammen med tapetrester og mere til under oppussing av vår første leilighet... dobbeltgrrr!!!

Vel, gjort er gjort, og spis er spist... som han sa reven,
og ellers har vi det bare bra! :))