Det enkle er ofte det beste

I går kom far i huset hjem med selvplukkede vannliljer!

At det egentlig er bekkeblom det dreier seg om er ikke så nøye.

Det er som kjent tanken som teller! ;-)

Solskinnshilsen fra

Suksess eller fiasko?

Akkurat nå er jeg sannelig ikke sikker.

Dette er den siste av de gamle blikkpottene.
Den ble grunnet, sprayet med rester av sølvsprayen, og ble til slutt tredd oppi en vedsekk.

Som dere ser ble blomsten også pakket godt inn (sist fikk jeg sølvfarget jord nemlig ;-)

Det blåste no inn i hampen, og jeg hadde ikke tid å vente til i morgen
(man må jo smi mens kreativiteten er på sitt heteste)

så halvparten av svartsprayen jeg sprayet PÅ sekken og potta forsvant i løse lufta

Dette ble en noe snodig look. Ganske annerledes kan man vel si, he-he

Nå skal jeg sove på det og se hvordan det føles i morgen.

Kanskje må jeg bare starte fra skrætsj...

Det er som kjent noe som heter hastverk er lastverk ;-)

Jubileum må markeres!

Tenk, nå er det bare dager igjen til bloggen har eksistert ett helt år,
og ettårsdager bør feires, ikke sant?

Jeg kommer med en konkurranse og mer info i uke 22!

Har vært så heldig å få en sponsor for anledningen, hipp hurra...det er jo bare så flott!

Liker sånt jeg, og bøyer meg dypt i støvet,
for det var jo veldig lite opplagt at de skulle velge meg ;-)

Gevinsten blir noe jeg har veeeldig lyst på selv, den er både pen og nyttig,
så følg med! :)

Ble det ikke bra da?

Er i hvert fall veldig fornøyd selv :)

Det blåste ganske mye da jeg holdt på så konturene er ikke så skarpe

...men hvem har sagt at de må være det ;-)

Når jeg først var i gang med sprayboksen tok jeg for meg resten av kolleksjonen

...av gamle keramikkrukker

Dere vet sikkert typen...3-4 krukker for 198,-

De blå ble sprayet svarte. Etterpå ble de kledd inn med matpapir helt opp til selve ringen rundt,
og så ble den sprayet sølv. De to grå fikk bare ny kant for de var fine som de var.

Nabodama synes de ser ut som millionpotter. Hun kjøpte en på Krukkegården for over 700 kroner,
og jeg skal være helt enig med henne i at disse ser vel så bra ut! ;-) Gøy!
Jeg har brukt 200,- på spraymaling, og da har jeg pusset opp sju urner pluss en del annet dill.
Slettes ikke verst!

Fant et lite velkommenskilt på Plantasjen som nå pryder blomsterpotta ved inngangsdøra.

Koselig synes jeg :)

Vel, det var alt for denne gang.

Fortsatt god pinse til alle!

Frem med puter og spraybokser!

For en herlig ettermiddag! 40+ i SOLA... som de sier der nord. Dette lover godt dere! :)

Fredag tok vi en tur over grensa, og gjett tre ganger, vi fant nye hageputer!!!
Totalkostnaden ble 350,- mer enn surgubben skulle ha for sine brukte. Det kaller jeg et godt kjøp, ha-ha! Hadde putene vært i øvre prissjikt hadde jeg nok vært mye mer kritisk, men disse kan byttes ut om noen år med god samvittighet.
Ble så oppildnet over alt jeg sparte, så kortet gikk litt varmt på diverse andre ting. Søren!

Ny pute (veldig nærsynt bilde)

Gammel pute

Ja, jeg skal vise bedre bilder senere, men hagemøblene trenger et lite oppfriskningsstrøk med beis...selvfølgelig

Jeg har noen gamle blikkpotter kjøpt hos Jysk for en del år siden. De er ikke pene (selv med rust ;-) så nå har jeg gått i gang med sprayboksen jeg også. Har aldri prøvd spraymaling før, og bare det å få av lokket var en utfordring i seg selv ;-)

Først grunning og sølvspray (som ser mer ut som aluminium), så var planen svartspray og en liten Violetta-touch på det hele, men midt i sprayinga gikk boksen tom gitt.

Skal bli artig å se om kakeservietten gir ønsket effekt :) Siden jeg ikke eier tålmodighet er det ikke rom for så mye testing. Her er det vinn eller forsvinn. Kan uansett ikke tenke meg at pottene blir verre enn de var.

Følg med... her blir fiaskoene også foreviget! ;-)

Må også takke for ALLE koselige kommentarer jeg enda ikke har rukket å besvare, men...jeg kommer innom etterhvert! :)

Jeg har ei god venninne

La oss kalle henne Marit for anledningen.

Hun giftet seg ung og fikk fem barn over en periode på fjorten år.
Det var ikke mye plass for STIL i interiøret der i gården. Det var mer enn nok å henga fingra i, og om å gjøre å skaffe det man trengte til billigst mulig penge. Mye av andres skrot hadde en tendens til å ta veien innom Marits hus før det forsvant på skraphaugen. (dette var før det ble in å samle på "antikviteter")

Av en eller annen grunn har hun alltid innbilt seg at jeg har god smak(?!) så vi ommøblerte, sydde gardiner av rester og gammelt sengetøy, malte og danderte etter beste evne. Vi var i nabon's container og dro ut den ene "skatten" etter den andre.
Vel... interiørmessig ble dette hjemmet aldri en suksess. Det hadde aldri scoret i NIB-tevlinger eller andre konkurranser over et vakkert hjem. Fete sjekker på ti, tjue, trettitusen var milevis unna.

Men...det er ting som ikke kan måles i vakre stilleben og vakkert interiør forøvrig, og det er gjestfrihet!

I Marits hjem var det åpne dører for alle og enhver - ung, gammel, kjent eller ukjent. Det var formiddagskaffe, ettermiddagskaffe, kvelds, middager, bursdager, grillparty i hagen... ja alle var velkommen, hvor som helst, når som helst. Jeg har aldri hørt Marit klage over for mye besøk.
Det rare er at alle trivdes der. Selv om møblene var gammeldagse, gardinene glorete og veggpynten ikke helt etter boka, så ble man møtt med en klem og "så koselig at du kommer!" og så var det på med trakter'n og med hodet ned i fryser'n... Her kunne man senke skuldrene, slenge beina på bordet, legge seg på sofa'n...m.a.o. gjøre som hjemme... og ble det for sent til å kjøre hjem var det alltids en seng eller madrass ledig.

Hva vil jeg med dette innlegget? Ingenting egentlig, kun minne meg selv (og andre) på at det er menneskene som skaper et hjem, ikke tingene!

Må også fortelle at Marit har fått bedre råd, nye møbler og alt på stell, men gjestfriheten er fortsatt den samme ;-)

Vil også passe på å ønske dere en flott 17. mai, forhåpentligvis en regnfri en! :)

Ekkel putegubbe

Vi har så fæle hageputer. Glorete, godt brukt og sprekt i sømmene her og der, men de er tjukke og deilige å sitte på. Nye puter koster flesk så jeg har klamret meg til de gamle år etter år... Man kan ikke skifte puter og møbler hver gang det kommer en ny mote heller...synes Violetta.

Det eneste som trives her er denne pinnen jeg trodde var død

Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant 5 puter på Finn, helt perfekt til våre svartbeisede møbler. Vi kunne komme når som helst, selger'n  skulle være hjemme både i går og i dag.

Den blomstrer t.o.m., og det er så koselig!

Etter litt diskusjon frem og tilbake ble gubben og jeg enige om at to år gamle puter som vi ikke aner hvordan har blitt behandlet, ikke var verdt prisen selgeren forlangte. Vi vil heller kjøpe nye.

Det er liv i peonen også selv om det tok lang tid før den dukket opp

Da jeg ringte for å si at det ikke ble kjøp ble selger'n pottesur og lurte på om vi trodde de ikke hadde annet å gjøre enn å sitte hjemme og vente på kjøpere som ikke kom...bla, bla bla!

Hallo i luken!? Jeg ble helt satt ut jeg! Å hvor glad jeg er for at vi ikke kjøpte de sure putene. Humøret til surputefamilien har sikkert trengt inn i alt de eier og har, grøss og gru...

Kan jo ikke risikerer å bli smittet hver gang vi skal sitte i hagemøblene heller da ;-)