En helt sann historie

Sånn cirka 4,5 år etter at alle andre både har fått opp lysekronene... og tatt dem ned igjen, er det tid for feiring i Violetta-heimen.

Hurra, lysekrona er på plass!

Først likte jeg ikke lysekroner i det hele tatt. Glorete! Her skulle alt være lettstelt med glatte flater... you know. Lett å holde rent, det var pkt. nr. 1!

Etter hvert har det sneket seg inn en del upraktiske detaljer i heimen, men det betyr ikke at jeg vasker mer altså ;-)

  

Denne lysekrona kjøpte jeg på salg for ca 1 år siden (etter en liten lysekroneåpenbaring) men den kom aldri lenger enn til kroken i stua. Der har pappeska stått. Meningen var at lampa skulle opp på soverommet, men siden soverommet enda ikke er pusset opp, tenkte jeg den kunne tilbringe litt tid her nede først. Tanken var bra den, men her går ikke ting like kjapt som før.

Hadde dette vært i min grønne ungdom hadde lysekrona vært på plass ti min ettter at jeg kom hjem.

For ca tre uker siden kom kroken opp! Slettes ikke verst bare det, men... så var det monteringen da. Siden Violetta vanligvis er en kløpper i koblinger kan man jo undres hvorfor det bare ble en krok, men det har sin forklaring.
Synet!
I denne lampa var det tre ledere + en gul/grønn outsider, og alle tre lederne så likens ut. Jeg prøvde meg på en montering, men da sa det bare poff i sikringsboksen, så da var det like greit å la det være. Fredag hadde vi en elektriker innom, og bare så det er sagt, han så ikke forskjell han heller. Han måtte måle!
Med tusjmerker på de rette delene, gikk det så det suste på første forsøk i går!

Fra å ha en sukkerbit hengende over spisebordet, er dette en kjempeforbedring, og familien er elleville av begeistring. Vel, familien... den består vel helst av meg i slike sammenheng ;-)