Jeg vet at "i morgon" ikke var i dag, men i går,
men jeg glemte faktisk å sende over bildene fra jobben og hjem...så da var jeg jo like langt ;-)
Minuset med denne typen "fremkalling" er at jeg må ta det jeg får, eller vente til neste dag og fremkalle neste ladning, og så tålmodig er i hvert fall ikke jeg. Uskarpe bilder får jeg bare lære meg å leve med inntil videre. Og det må dere også ;-)
Nå?!? Er det noen som ser hva dette er? Hihi...ikke så lett kanskje, om man ikke er veldig bevandret i skinn og bein. Dette er faktisk skallen til et reinsdyr!
Og hvorfor har så jeg denne skallen med horn, og med en panne full av "gotiske" bokstaver pent dandert på gangveggen?
Joda, det har sin forklaring. Dette er nemlig 50 års-gaven til min far fra alle hans søsken. I den familien opererte de ikke med flotte presanger, men med rare spesielle ting som gjerne hadde anstrøk av barndomsminner i seg (en av brødrene fikk en stol med tre og et halv ben bl.a. ;-)
Pappa vokste opp som tredje eldste i en søskenflokk på tolv. Det var trange kår, og bedre ble det ikke da både faren og lillebroren på to døde samme år. De eldste måtte ut på jobb og hjelpe til som best de kunne. Diktet som er skrevet inn på pannebrasken er en hyllest til en bror som delte av det han hadde. Her er et lite utsnitt:
Og var en bror i knipe
så var det alltid rå
En genser og ei skjorte
det kunne stakkar’n få
Det va’kje flust å ta av
ditt lille dog du ga av
Du satte spor i verden:
på loftet dyr stragula
og huntonitt og maling,
hvem glemmer vel den jula?
Men reisen videre – akk
du var til beinet blakk
Alle tenna er på plass også. Har kanskje ikke vært så nøye med tannpussen, men men, kunne vært verre.
Legg forresten merke til hvor utrolig vakkert delene av hodeskallen er festet sammen. Som en nydelig bord - virkelig fascinerende! Se også hvor vakker blondekransen rundt hornene er.
Til syvende og siste er det vel ingen ting som slår naturen selv! :)